Historien til Tor Lauritzen

Nor Tekstil AS er en familieeid bedrift bestående av to familier. Familien Belsvik med hovedsete i Florø og familien Lauritzen i Bergen. Begge familiene er aktive eiere og involvert i den daglige driften. I 2005 gikk de sammen og dannet Nor Tekstil AS, som følge av en fusjon mellom de to familienes selskaper. En mann med en lang reise i vår bransje, er en av våre eiere Tor Lauritzen. Han begynte å jobbe i vaskeriet til sin far allerede som 18-åring.

Bergensvaskeriet AS

På midten av 1900-tallet gjorde far til Tor, Finn Lauritzen, lynkarriere i vaskeribransjen. Han startet hos Schjøtt Vaskeri hvor han jobbet i produksjonen, på transport og diverse andre oppgaver i vaskeriet. Etter hvert begynte han som salgssjåfør hvor jobben hans var å følge egne ruter der han skulle selge inn vaskeritjenester. I 1965 fikk Finn muligheten til å kjøpe sitt eget vaskeri i Sandviken. En eldre dame var villig til å selge vaskeriet sitt for kr 80.000. Denne prisen klarte de senere å forhandle ned til kr 60.000. Vaskeriet hadde da en årlig omsetning på kr 50.000. Etter en salgskarriere med provisjonslønn slo Finn til og kjøpte vaskeriet. Dette ble starten på Bergensvaskeriet som senere skulle fusjoneres og bli en del av Nor Tekstil.

Sandviken, hvor eventyret startet for familien Lauritzen. Fotograf: Christine Lauritzen

Sønnen Tor kom inn som 18-åring da han var ferdig i militæret. Han hadde tidligere hatt sommerjobber i farens vaskeri, men det var på denne tiden at interessen for vaskeri virkelig blomstret. Tor var en allsidig kar og fungerte som en alt-mulig mann i vaskeriet, akkurat som sin far.  Tor hadde varierte arbedisoppgaver, hvor han blant annet var sjåfør, produksjonsarbeider, selger, og til med maskinreparatør. Tor hadde en kjempe-vilje og hadde alltid et ønske om å lykkes. Dette førte etterhvert til at han i en alder av 23 år overtok staffettpinnen fra sin far, og gikk inn som driftssjef på vaskeriet. Der Finn mente at vaskeri ikke var noe å satse på, så Tor store muligheter.

Et vaskeri i vekst, med en stor fusjon i sikte

I 1986 fikk de muligheten til å kjøpe enda et vaskeri, da et konkursrammet vaskeri på Ytre Arna kom for salg. Til tross for en rente på opp mot 17 % på den tiden, så familien Lauritzen muligheter for å satse videre. Tor dro til Ytre Arna for å montere nye maskiner, og sørget for at vaskeriet kom i gang. På den tiden hadde de vokst ut av vaskeriet på Sandviken. De flyttet derfor hele virksomheten til større lokaler i Ytre Arna. I samme tiår som Bergensvaskeriet ekspanderte, ble Tor kjent med to karer fra Florø, brødrene Leif Belsvik og Ove Belsvik. De fikk etterhvert et nært samarbeid, som førte til hyppig erfaringsutveksling.

På grunn av at det de på den tiden opplevde som kravstore hotellkunder, hadde Bergensvaskeriet holdt seg til sin egen lille nisje helt fram til 90-tallet. De hadde blant annet hatt en kontrakt med Hotel Neptun på 70-tallet som var vanskelig å tjene penger på, siden det var så mye ekstra arbeidet knyttet til avtalen. På 90-tallet skulle historien imidlertid få en rask helomvending. Tor var på et kurs der han traff på noen fra Sogn Renseri som han delte erfaringer med. Da fikk han en revolusjonerende idè servert på sølvfat. Konseptet gikk ut på at istedenfor at vaskeriet vasket hotellene sitt eget sengetøy med logo på, så tok vaskeriet seg av innkjøp og hadde en egen beholdning med sengetøy. Standardiseringen av lagerproduksjonen forbedret hele lagerstyringen og logistikk-flyten.

Dette førte videre til at Bergensvaskeriet gjennomførte ytterligere oppkjøp av andre vaskerier, og det ene etter det andre vaskeriet ble spist opp. Nå som vaskeriet var pionerer på standardisert tøy, var familien Lauritzen klare til å ta opp kampen om de store hotellavtalene i Bergen. På denne tiden var det en stor konkurrent som hadde omtrent alle hotellkundene i Bergen. Bergenvaskeriet kunne senke prisen og tilbydde en mye mer konkurransedyktig løsning. Dette gjorde til at de fikk omtrent alle hotellene i Bergen som kunder. Tor hadde ambisjoner om å ekspandere ytterligere og det var i 1999 at han skulle ta steget ut av Hordaland. Tor sitt samarbeid med Leif og Ove Belsvik var i full blomst, og de gikk sammen om å bygge et helt nytt vaskeri i Stavanger. Resten er Nor Tekstil historie.

Bilde: Tor Lauritzen

Vaskeri innbarket i familiens DNA

I dag er Tor Lauritzen blitt 64 år, har to barn og er gift med Sølvi. Siden fusjonen med Nor Tekstil har Tor jobbet med mange prosjekter og investeringer på flere av Nor Tekstil sine avdelinger. Han har ansvaret for avdelingene våre i Nord Norge, og har jobbet mye mot blant annet Bodø og Tromsø. I tillegg følger han opp andre avdelinger som Skien og selvsagt avdelingen i Bergen. Etter at Brødrene Belsvik og Bergensvaskeriet fusjonerte har det også blitt bygget et nytt vaskeri i Bergen, nærmere bestemt på Hylkje. Han er ikke lenger driftssjef i Bergen, da tredje generasjon Lauritzen har tatt over roret. Det er nå Tor sin sønn, Espen Lauritzen, som har den daglige driften på Hylkje.

Espen startet i vaskeri-bransjen etter ungdomskolen i 2003 og var en av de første som fikk fagbrev innenfor vaskerifaget. Han har siden den gang tatt steget videre og blitt driftsjef på anlegget. Det er ikke bare Tor sin sønn som har følgt opp faren sin arv, men også hans datter Christine som begynte i Nor Tektstil i 2007. Hun er Key Account Manager i Bergens-området per i dag.

Bransjens fortid og fremtid

Tor mener at bransjen er betydelig forandret fra han begynte og frem til i dag. Det var en helt annen tilnærming til kunder tidligere, da det var større nærhet mellom kunde og vaskeri.

- Det var til tider mer artig og personlig før, men det er helt klart en større profesjonalitet i dag. De siste tiårene har vert preget av store endringer hvor konkurransen er tilspisset og mange kontrakter går på anbud, sier Tor Lauritzen.

Han mener det er vanskelig å spå hvordan fremtiden vil se ut, men han er sikker på at vi har mye spennende i vente og mange innovasjoner som er på randen til å bryte gjennom markedet. Dette er spesielt relatert til robotisering og teknologiske fremskritt, som han tror vil gjøre det mer effektivt enn det er i dag. Som et eksempel nevner han chip-merking av tøy knyttet til hotellnæringen, og det mulige potensialet av en slik teknologi. Han har troen på at den posisjonen Nor Tekstil har, vil vi beholde, men da er det viktig å være tidsrettet og med i tiden.

Avslutningsvis forteller Tor at han er svært stolt over hva han har fått til og at han kommer til å være involvert så lenge han har muligheten til det.